10 ting du må vite om ditt første år som mor

Jeg trålte gjennom Google da jeg var gravid med Livia. Jeg leste om hvordan man skulle holde babyen på en spesiell måte for at de skulle stoppe å gråte, og hvordan de sov gjennom natta bare de var mette nok. Hvordan man kunne svøpe de så de roet seg og sovnet av seg selv og hvordan de sov lange dupper.

Jeg trodde jeg visste alt jeg trengte å vite.

Problemet (og det fantastiske) var at Livia var Livia. Hun passet ikke inn i beskrivelsene for hvordan barn skulle roe seg, og hun sov heller ikke natten gjennom uansett hvor mye jeg ammet før leggetid. Livia hadde tydeligvis ikke lest de samme artiklene jeg hadde på forhånd..

Jeg fikk et skikkelig slag i trynet da jeg ble mor. Det var så mye som ikke stemte med forestillingene jeg hadde, faktisk var det meste annerledes. Hadde jeg fortalt alt til helsesøster hadde de nok sagt jeg hadde fått fødselsdepresjon. Min mening er at det er skummelt å bruke den diagnosen til en nybakt mor, fordi det blir for alvorlig i situasjonen man er i. Jeg tror dette gjelder så utrolig mange nybakte mødre, og vi må snakke høyere om det!

Uansett, her kommer 10 ting du må vite om deres første år sammen. Brutalt og ærlig. Jeg håper det kan gjøre en liten forskjell for deg <3

1. Du kommer til å være elendig i dette foreldre-greiene, i tillegg til å være fantastisk på samme tid, hele tiden.
   
   Du vil være en annerledes mor hver dag du står opp, akkurat som at barnet ditt vil være annerledes hver dag. Noen ganger endres man til og med på minuttet, timen, rett foran øynene dine. Det vil være gode dager, dårlige dager, gode minutter og dårlige minutter. Du vil gjøre en del ting galt. Vær snill med deg selv, fordi du er helt ubeskrivelig elsket og nødvendig. Og husk – om du ikke blir overveldet av stormforelskelse eller tilhørighet for det nye barnet i sekundet det kommer ut er det også helt normalt. Du har vært gjennom en fødsel, et traume. Kanskje et helt fantastisk traume. Men vær så snill, vær snill med tankene dine. Det vil komme, jeg lover.
   
   
2. Barsel-kropper er blubbete, strekte, hengete, og slappe.
   
   I tillegg til flau, smertefull, ugjenkjennelig og perfekt uperfekt. Legg bort tanken om å “komme tilbake til sin egen kropp”. Dette er din kropp. Du har skapt et liv, et helt menneske. Lag ro rundt den tanken. Spis god mat, gå når du føler for det, hør etter når mennesker sier du er vakker. Husk hvor verdien din ligger.
   
   
3. Din baby er ikke lik de andre babyene.
   
   Ditt barn er det eneste barnet som finnes av akkurat det barnet, og du og din partner er ekspertene på deres barn. Barnet deres vil ikke oppføre seg som bøkene eller nettartiklene sier det skal, det gjør ting andre ikke gjør, og motsatt. Det aller beste du kan gjøre er å slutte og lese, og bli kjent med barnet ditt. Hva liker det? Hva får det til å le, og hvordan sovner han eller hun best? Hvordan høres barnet ut når det er sulten? Utforskningen av disse tinga vil gjøre selvsikkerheten din så mye sterkere en noe som helst bok eller artikkel vil. Du trenger ikke følge reglene. Du trenger bare skape et liv som fungerer for deg og ditt barn, og som skaper trygghet og masse latter <3
   
   
4. Vi må slutte å fortelle mennesker rundt oss om ting som skal være enkelt og smertefritt.
   
   Vi lever i en tid der man går med en tanke om at jo enklere det er – jo bedre er det. Og om det er noe som er smertefullt så er det feil. Noen ganger vil du bli overrasket over at ting du trodde skulle være drit vanskelig, blir skikkelig lett. Nyt det, kanskje det er et mirakel. Uten noen lang og stor forklaring. Ikke over-analyser, bare nyt. Husk at alle har sine egne utfordringer de sliter med, en mamma kan slite skikkelig med noe en annen pappa klarer uten problem. Så selv om ett barn sover gjennom natta fra det er 5 uker eller spiser med gaffel til 1-års dagen, gråter mye, eller at puppene dine blir såre og blør (selv om sugetaket er helt perfekt) – bare fordi det ikke er ENKELT eller SMERTEFRITT er det ikke nødvendigvis feil. Noen ganger er vanskelig helt okei. Det er sånn vi vokser. Og gjett hva? Å være foreldre ER hardt.
   
   
5. Jepp, bæsjen..
   
   De advarer deg, og de forteller deg. Men tross all advarsel blir man allikevel like forbløffet og sjokkert over hvor mye det neste året vil handle om bæsj. Vaske, lukte etter, bekymre seg over, evaluere, diskutere, loggføre og transportere. Bli komfortabel med bæsj mine med-mødre.
   
   
6. Jo raskere du klarer å finne en måte å tolerere uønsket råd med takknemlighet – jo enklere blir dette første året.
   
   Av en eller annen grunn elsker mennesker å engasjere seg i babyer. Alle har en mening, og alle vil dele. Her er greia: du kan stabbe deg gjennom de første 12 månedene i forsvars-modus, snappe tilbake til kommentarer og råd, og dømme menneskene bak rådene. Du kan til og med ville motbevise at deres råd er riktige på helt merkelige måter. Eller du kan bestemme deg for å la tvilen komme til gode for disse menneskene, smile og si takk, og slå deg til ro inni deg med at det er du som kjenner babyen din best.
   
   
7. Tøy og bøy – på tide å bli fleksibel.
   
   Her er et utsagn jeg kan stille meg bak: babyer er skikkelig ubeleilige. Din timeplan, søvnen din, deadlines, dine yndlingsklær og forholdet ditt – alt kommer til å bli skittent og komplisert. Her har du to valg: knekke helt sammen av alt som ikke går som planlagt, eller svelge alt du har av stolthet og bli fleksibel. Spør om hjelp, erkjenn feil du gjør, vær forsinket, bli i pysjen hele dagen. Overse oppvasken. Du kommer til å gå glipp av noen fester og kanskje mange andre viktige ting, og det vil gå helt fint. Eller faktisk bedre en fint, det vil til tider være helt fantastisk.
   
   
8. Det krever faktisk en landsby.
   
   Det viktigste du kan gi barnet ditt er ikke den nyeste babyleken, en vugge som vugger seg selv eller et pedagogisk stå-bord. Det viktigste du kan gi barnet ditt er en landsby. Landsbyen din vil gjøre at du holder hodet over vannet. De vil bære deg når du er trøtt, gi deg mat når du er sulten og tilgi deg når du er forsinket og glemmer bursdager. De vil elske barnet ditt når du er for trøtt eller frustrert for å bysse og gi nærhet. Fordi du er ikke perfekt og du har normale følelser. De vil minne deg på hvem du er, og de vil løfte deg opp.
   
   
9. Vi må løfte hverandre opp!
   
   Å oppfostre barn er det tøffeste mange av oss har vært gjennom. Vi kan snappe til hverandre og kritisere valg den andre tar, eller vi kan elske hverandre, nyte synet av en søt baby, gi en high five og feire små seiere. Dette er ikke et vanskelig valg, folkens. Spre kjærlighet, og du vil føle deg ti tonn lettere!
   
   
10. Suksess vokser når man selv er villig til å vokse.
    
    Her kommer en påstand: det er mange ting du ikke kan så mye om. Ett år fra nå, når det fantastiske barnet ditt fyller 1 år, er det fortsatt mange ting du ikke kan så mye om. Samle kunnskap rundt deg. Lær av dine feil. Fortsett å vær ydmyk. Vær åpen. Når du vet mer – bli bedre. Vær en bedre forelder imorgen enn du var i dag. Prøv ut nye ting. Fungerer de ikke, la de ligge uten å tenke noe mer på det. Livet er ikke en konkurranse eller ett spill. Det er rett og slett bare et skjørt, fantastisk liv.
    
    Elsk det vakre barnet ditt – du kommer til å ha det så utrolig mye gøy, bare slapp av!